Hovedfunksjonene til skruer inkluderer fast tilkobling, trykk og posisjonsvedlikehold. Spesifikt kan skruer koble stålplaten til beinet, generere trykk eller friksjon, og dermed fikse de to; Lag -skruer danner trykk mellom bruddfragmentene gjennom skyvehull for å oppnå absolutt stabil fiksering; Posisjonsskruer opprettholder posisjonen til bruddfragmentene uten å generere trykk. I tillegg brukes skruer også til å reparere leddskader, fremme vekst av beinvev, fikse bruddfragmenter, forhindre forskyvning og mange andre formål.
Egenskapene til skruer inkluderer en rekke typer og design. I henhold til formålet kan skruer deles inn i kortikale beinskruer og cancelløse beinskruer; I henhold til de forskjellige trådene kan de deles inn i semi-trådede og fullt gjengede skruer; I følge designen kan de deles inn i låsende negler og hule negler. Det endelige målet er å oppnå effektiv fiksering. Siden ankomsten av låseskruer, kalles resten av de ikke-låsende skruene "vanlige negler". Designfunksjonene til skruer inkluderer også selvborende og selvtappingsfunksjoner. For eksempel kan selvtappingsskruer direkte tappe tråder på materialet, mens den låsende neglen har tråder på mutteren, som kan matche de omvendte trådene på stålplatehullet for å oppnå formålet med låsing.
Bruksscenarier inkluderer bruddfiksering og leddreparasjon i ortopedisk kirurgi. For eksempel brukes bruddfikseringsskruer for å stabilisere bruddstedet og fremme helbredelse; Felles skruer brukes til å reparere leddskader og gjenopprette leddfunksjon; Bioaktive skruer har effekten av å fremme beinvevsvekst og er egnet for spesifikke typer brudd. Ved ortopedisk kirurgi brukes også skruer til å koble plater til bein og bruddfragmenter for å oppnå effektiv fiksering og utvinning.
